urban dyrking

et spiselig mangfold

Stadig flere vil dyrke noe av maten sin selv. Ventelistene på andelslandbruk og parsellhager er mer enn tredoblet i Oslo. Vi har befolkningsvekst og stort utbyggingspress i byene. Det er derfor viktig å verne om de blågrønne flekkene som står igjen og kultivere noen av disse. Avrenning og overvann er et kjent problem. Takhager vil kunne fungere som en svamp og redusere fart og mengde på vann og fare for oversvømmelse. Dette er bare en av mange fordeler med takhager. Den bidrar til bedre isolasjon både vinter og sommer. Den gir rom for trivsel og sosiale samlinger og kan fungere som en læringsarena der matproduksjon og kulinariske utvekslinger kan stå i sentrum. Vi ser økt trivsel og integrering blant innbyggerne, vi får mer kortreist mat og tilsvarende mindre CO2 utslipp. Det beriker livene våre å få gjenopprettet kontakten til det som spirer og gror. Landskapet og bybildet forskjønnes. Vi ser at eierskap til prosjektene øker delaktigheten og minsker fare for vandalisme. Det vi også ser er at når folk har et tema de interesserer seg for, en felles sak, bryter man noen barrierer. Det er lettere å komme i kontakt med hverandre og bygge relasjoner. Her kan man komme, delta, la seg inspirere og i tillegg bidra med noe til andre, som for eksempel lokale og tradisjonelle retter. Klarer vi å skape et mangfold der menneskener kan få en arena til å dele sin kunnskap, erfaringer og visdom vil det gi gode ringvirkninger. Det er nettopp her takhager, matskog og andre dyrkingsprosjekter kan gjøre underverker! growUPcity!

matsikkerhet

Det er fint og flott at Norge I dag har så mye produksjon av laks, melk og kjøtt, men det vi glemmer er at disse dyrene er alet opp på soya fra brasil. Og listen er lang over variabler og faktorer som spiller inn i det stadig mere komplekse og sårbare verdensbildet - det være seg sosialt, økonomisk og økologisk (- top soil og klima er et eget tema.). ALT må taes i betraktning og vi må begynne å tenke helhet og legge en strategi for LANGSIKTIG PRODUKSJON der vi tilnærmer oss et lokalt marked med en enklere logistikk og mindre dumping av mat. I Frankrike har de vedtatt at det er ulovlig å kaste mat.

Se på de faktiske produktene vi finner i butikken i dag, tenk deg at vi har et mangfold vi ikke har sett tidligere. Dette forsvinner etter 3 dager om vi ikke kontinuerlig fyller på.

Bynære, urbane dyrkeprosjekter er på full fremmars og dette er tidsånden. Se på Tokyos urbane planer, de har nådd et punkt der de ser realiteten i øynene og vil ta hensyn til noe mer, det menneskelige behov på flere plan enn det rent pragmatiske og økonomiske.

Tilgang på grønnsaker og annen livsviktig næring kan stoppe opp på et tidspunkt. Da må vi tenke alternativt og helst først som sist. Det er faktisk ikke veldig langsiktig produksjon vi driver med i dag når vi tapper jordens ressurser før tiden hvert år (august). Vi glemmer kretsløps-tankegangen og den er usedvanlig viktig i vår tid. Maten krysser altfor mange landegrenser før det lander på matfatet og innpakningen er et eget kapittel. Altfor mye plast og fosfor går ut I havet. Hva skjer om vi går tom for fosfat? "Kan vi ikke gjødsle avlingene, blir det ekstrem reduksjon i matvareproduksjonen", sier biologiprofessor Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo.

Vi kan starte i det små, på balkongen, i en pallekarmkasse eller plante en busk eller et tre. Når man blir bitt av basillen er det ingen vei tilbake. Jeg fylles av tilfredstillelse og takknemlighet over hva "mor-jord" skjenker oss. Hos meg er det meste spiselig!